PROSYMNA

Prosymna, eller Berbati som er det gamle navnet, er et av de mange stedene i historiefulle Argolida som blir oversett av de fleste turister. Ingen steder i Hellas er det så mange antikke (eller eldre og nyere) severdigheter på så lite areal som i Argolida, og man har jo ikke tid til alt. (Vi forstår jo det.)

Men ikke bare fordi Prosymna-dalen, i et hvilket som helst annet land, ville blitt hyppig besøkt på grunn av severdighetene sine, ikke bare fordi Prosymna en gang var en rik, folksom dal som i dag avspeiler de mange kulturene som var her, men fordi der er vakkert, ensomt, berikende og veldig low-key - derfor skal du ta turen til Prosymna-dalen, om du har litt tid til overs.

Kommer du i retning fra Nafplio, vil du, en kilometer før landsbyen Prosymna, se en vakker, tre-buet bro til høyre for veien. Vi vet ikke alderen på denne broen, men det heter Asterion, i mytologien far til Prosymna. Prosymna og hennes søstre var ammer for gudinnen Hera. Broen minner oss om at i antikken gikk den såkalte Kontoporeia-veien gjennom Prosymna, en vei som startet fra Korinth og fulgte ruten Hiliomodi - Tenea - Klisoura Agionoriou - Prosymna og deretter Argos. Navnet (Kontoporeia) viser at det var den korteste veien mellom den mektige bystatene Korint og Argos.

Landsbyen Prosymna er en enkel, typisk landsby, ta gjerne en kaffe der, men severdighetene begynner like før du kommer inn til landsbyen (om du kommer fra Nafplio). Sving til venstre i det du kommer til landsbyen, og det første du treffer på er en gammel bro (bilde øverst til venstre). Dessverre er dette ikke en god innledning på turen, for området under broen brukes tydeligvis som lokal søppelplass. Men broen er fin, den!

Neste post du treffer er et basen av hellenistisk tårn (bilde nr 2 fra toppen), vakkert beliggende mot et bakteppe av grønne enger og nakne fjell. Videre på denne veien, og du vil se et forbausende godt bevart romersk bad til høyre (bilde nr 3 fra toppen). Det romerske badet er fra 200-tallet, og utgravd så sent som i 1990-årene av svenske arkeologer, selv om svenskene begynte utgravinger her allerede så tidlig som i 1934. Badet har en imponerende størrelse, mange mennesker bodde her i dalen da det ble bygget, nå er den folketom.

Like bak det romerske badet ser du en liten kirke. Den heter Agiannis, og vitner om hvor mye landskapet her har steget de siste hundreårene. Kirken ligger midt ute på et jorde, så vær varsom med bondens grøde om du vil besøke den. Et stykke nord for Agiannis finner du den godt bevarte Agios Giorgos fra 11- eller 1200-tallet.

Vi kjører videre, og etter en stund kommer vi til et kryss. Der kan vi parkere, gå til høyre (og deretter til venstre) og se en “bikubegrav”, en tholos, som vitner om at rikfolk har blitt begravd her. Her i området starter også den gamle, mykenske veien som du kan vandre på helt til Mycenae.

Gå til venstre i det nevnte krysset, mot det vesle akropoliset på den lille åsen som rager opp av landskapet. Åsen heter Mastos (bryst) fordi, vel, den ser ut som en kvinnelig bryst. Arkeologenes funn viser at det har bodd folk her siden neolittisk tid, det vil si i rundt femte årtusen før vår tid, helt opp til middelalderen. Pottemakere har jobbet her i århundrer, og vakkert dekorerte keramiske krukker laget her (og i resten av det nordøstlige Peloponnes) har funnet veien til hvert hjørne av Hellas i antikken. Nordsiden er sagt å være den enkleste siden å klatre opp til toppen, men grunnen er så tilgrodd med stikkende busker at vi ennå ikke har kommet oss opp.

Etter å ha besøkt bikubegraven og akropoliset, kjør gjerne videre oppover i dalen, hvor du snart kommer til den vesle kirken Church of the Koimesis, Marias himmelfartskirke. Fint sted for en piknik, med vakker utsikt over dalen og helt ned til landsbyen Prosymna. Herfra ser du restene av en akvedukt, og kanskje noen baser for gamle vannmøller.