MANI
Halvøya Mani, den midterste fingeren av dem på Peloponnes som peker sørover, er vill, vakker og annerledes. Det bratte og engang nærmest ufremkommelige fjellområdet var hjemstedet til et stridbart folkeslag, manioterne. De bygde hus formet som tårn for å bli nærmest uinntakelige for fienden - men også for at de skulle føle seg trygge for naboen, for feidene dem imellom var mange og harde og blodhevn var normen. Dyktige krigere skaptes her, og Theodoros Kolokotronis, hærføreren som fremfor noen får æren av å ha frigjort bl.a. Nafplio fra tyrkerne, kom fra Mani.
Stedsnavnet Mani har, som man kanskje skjønner, gitt oss det norske ordet mani, som vi også finder i endelser i ord som pyromani og erotomani. For å nevne noen.
Det er adskillig fredeligere på Mani i dag, og mye å utforske, så dra gjerne på en utflukt hit.
Vill skjønnhet, vakre landsbyer
Havnen i Kardamyli
Vathia
Her får du forslag til en rundtur på halvøya Mani. Du trenger en overnatting eller to, og bil.
GYTHIO
Vi begynner nordøst på Mani, i Gythio, en sjarmerende havneby og hovedbyen på Mani. Byen har en lang og fargerik historie, men ble ødelagt av jordskjelv i 375. Den begynte å vokse igjen mot slutten av 1800-tallet, noe de mange nyklassisistiske husene vitner om. Her er det hyggelig å rusle en tur eller sitte ned på en kafé eller taverna. Helt sør i byen ligger øya Kranai, hvor du kan besøke Det etnologiske museet. I nord finner du Det arkeologiske museet og et lite, totusen år gammelt amfiteater. Fine strender finnes også i nærheten av byen, vi liker Glyfada (også kalt Valtaki) best, den er lang og fin og har et dramatisk skipsvrak i vannkanten.
Deretter kan du fortsette turen i retning byen Areopolis, og eventuelt stoppe like syd for den. Der finner du Diros-grottene, som omfavner en del av en elv som renner gjennom fjellet. Dette er et vidunderlig, magisk sted, alltid stille, alltid behagelig kjølig. På små båter blir du rodd på elven, over stalagmitter og under stalaktitter, som blinker og skinner i vakre farger. Hulene, som ble gjenoppdaget for rundt 100 år siden, var kjent helt fra steinalderen og etter, og man trodde lenge dette var en del av underverdenen. Nåja, for alt vi vet tror noen fremdeles det. Du kan lære mer om historien i det Neolittiske museet like ved grottene.
Areopolis er en av våre favorittbyer på Mani. Den ser stusslig ut når du ser den "fra utsiden", men gamlebyen er helt fantastisk, med masse historie i veggene.
VATHIA
Så kan vi kjøre nordover igjen, på vestsiden av Mani, til Vathia, som nok den flotteste av landsbyene i området, og også den som var mest beryktet for sine interne feider. Når du vandrer mellom de særegne husene, ser du snart at de fleste av dem er forlatte, og med mindre du kom på samme tid som en busslast med turister, er det en både vakker og litt trist stemning her.
Det er en nyere bygning her som huser både hotell og café, bare cafeen var åpen da vi var her (2017), og gå gjerne dit, for utsikten er fantastisk!
FLOMOCHORI
Denne byen finner du nok ikke i guidebøkene. Denne vesle perlen ligger på østkysten av Mani, og har en vakker gamleby, et par kafeer og en butikk som selger alt mulig. Det ligger mange slike småbyer langsetter østkysten, men vi presenterer denne fordi vi liker stemningen og synes det er så fint å vandre rundt i gamlebyen. Mellom Flomochori og Kotronas ligger den fine småsteinsstranden Chalikia Vata.
GEROLIMENAS
Gerolimenas betyr Hellig havn, noe som tyder på at dette har vært et viktig stad en gang i fortiden. Nå består den vesle lanndsbyen av tavernaer, barer, hotell og noen bolighus, og den har en underlig og særpreget skjønnhet som bare må oppleves. Stranden frister med turkis hav.
FJELLANDSBYENE OG VYROS-RAVINEN
Vi har holdt oss til hovedveien som går langs kysten, nå skal vi svinge av på en vakker småvei som går oppi fjellene mellom Kardamyli og Stoupa. Her ligger mange søte landsbyer i en fantastisk natur, besøk f.eks Proastio, Exocori, Saidona og Kastania. Vi synes aller best om Proastio (bilde t.v.) som ligger så vakkert i en dalside.
Like nord for Exochori ligger Chora, en neve hus og et hotell som heter Faraggi. Bildet under er tatt fra hotellets terrasse, der er det kafé som alle kan besøke, og utsikten ser du nedenfor. Dette er Vyros-ravinen, et mektig skue, hvor det høyeste fjellet er 2200 meter. Det er tursti langs ravinen fra Chora, bruk gjerne den!
AGIOS NIKOLAOS, STOUPA og KARDAMYLI
Disse tre småbyene er chartermål fra Norge. Vi kommer først til Agios Nikolaos (bildet), som vi synes er den fineste av de tre, med sin pittoreske fiskehavn og vakre, gamle hus. Videre kjører vi opp til Stoupa, som britene har lagt sin elsk på. Like nord for Stoupa ligger Kalogria-stranden, og det var faktisk her Katzantzakis og "Zorbas" bodde da de skulle sette igang med gruvedrift, selv om forfatteren legger det til Kreta i boken. Til slutt ender vi opp i Kardamyli, som har en liten, vakker gamleby og en ganske koselig, lang hovedgate.
LENGST SØR I FASTLANDS-EUROPA
Vi forsetter sørover. Landskapet blir stadig mer karrig og vilt, og små bysantinske kirker og landsbyer av tårnhus frister oss til å stoppe både her og der. Kapp Tenaro, sørspissen av Mani er det aller sørligste punktet av Europas fastland. Naturen her en naken og storslått, så bruk gjerne litt tid her, enten du tar en kaffe i Porto Kagio eller rusler helt ut på tuppen av landtungen.
AREOPOLIS og DIROS-GROTTENE
