Morea var navnet på Peloponnes i middelalderen, og en av middelalderens best bevarte byer er Mystras, som i de tider ble omtalt som “Vidunderet i Morea”. Og Mystras er vidunderlig fremdeles, godt bevart og vakkert hvilende i en fjellside.

Borgen helt øverst ble bygget av frankerne i 1249, men allerede 13 år senere ble byen en del av det bysantinske riket og hovedstad i Morea. En tid ble byen regnet som den nest viktigste i riket etter Konstantinopel (Istanbul).

Som for resten av Peloponnes har både venetianerne og tyrkene hatt kontroll med byen, inntil den endelig ble gresk i 1821. Da moderne Sparta (se nedenfor) ble grunnlagt av kong Otto i 1834, ble byen snart liggende nærmest øde.

Og byen er fremdeles øde, i den forstand at ingen bor her, med unntak av noen nonner som blant annet har butikk her. Mystras er virkelig imponerende og som nevnt svært godt bevart. En tur gjennom dens porter og gater, mellom borger, kirker og klostere, hus og palasser, er en tur gjennom historien.

Sparta, 6 km øst for Mystras, er betydelig mer fascinerende i historisk forstand enn den byen som møter oss i dag. I antikken var dette en mektig bystat, kjent for sitt strenge sosiale system som var nesten ene og alene fokusert på å skape vågale og dyktige krigere. Men også kvinnene i Sparta hadde betydelig mer makt enn sine medsøstre i andre bystater.

Det er imidlertid få fysiske rester av byens storhetstid i dag, selv om Sparta er en grei nok by å besøke. Mens husene i de fleste moderne greske byer står veldig tett, er det god plass i Sparta. Kong Otto planla nemlig at det skulle bo 100.000 mennesker her, men selv i dag bor her bare ca 20.000. Verd å se er særlig Det arkeologiske museet, Akropolis og Olivenmuseet.

Sparta har gitt oss ordet spartansk, (enkelt, nøysomt), mens fylket Sparta ligger i, Lakonia, har gitt oss ordet lakonisk (knapp, konsis tale). Begge ordene peker tilbake på det gamle Sparta og levemåten der.