Vouleftikon, eller Parlamentet, er den store, grå steinbygningen like sør for Syntagma-plassen (bilde over). Den ble bygget av tyrkerne i 1730 som moské, men huset senere den aller første greske folkeforsamlingen, som møttes her for første gang høsten 1825.

Like bak Vouleftikon ligger Medrese, en bygning som var en tyrkisk, religiøs skole i sammenheng med moskeen.

Bygningene ble senere brukt til blant annet fengsel, men særlig Vouleftikon er nå omsorgsfullt satt i stand. Vouleftikon er ikke vanligvis åpent for publikum, men en gang i blant gis det konserter i den store salen, verd å få med seg ikke bare for musikken!

Bak Vouleftikon og Medrese, i Konstandinopouleos-gaten, finner vi en stor og flott veneziansk bygning (bilde t.v.). Dette har nok vært det venezianske hovedkvarteret. Da tyrkerne overtok tjente huset som bolig for Aga Pasha, og man tror også at den nyoppnevnte greske regjeringen hold hus her i 1924 og -25.

Det arkeologiske museet på Syntagma er som nevnt et veneziansk lager, fra 1713. Det er en av de finste venezianske byggene i Nafplio, i en slags barokkstil. Huset har også vært sovekvarter for soldater, og ble brukt av tyskerne under andre verdenskrig som forhørssenter. En ganske militær karriære, med andre ord, og byggets strenge form avspeiler på et vis det.

Nafplios offentlige bibliotek (t.v.), “O Palamidis” er verd en liten titt. Det neoklassisistiske huset er fra 1887, og var opprinnelig en pikeskole. I 1951 ble biblioteket grunnlagt av den progressive foreningen “O Palamidis”, som jobber for folkeopplysning i Nafplio. Biblioteket har over 70.000 skrifter, som bøker, aviser og brev, noen av dem fra før 1550, samt historiske malerier på veggene. Stikk gjerne innom, du finner biblioteket i enden av Amalias-gaten.

Armansbergs residens, nesten øverst i Syngrou-gaten, er et av de viktigste og fineste husene fra tiden omkring frigjøringen. Huset er veneziansk, men ble ombygget betydelig i 1831. Her bodde den bavariske greven Joseph Ludvig von Armansberg i 1833 og -34. Han var statsminister i den nye regjeringen, og innredet hjemmet sitt med de flotteste interiører, samt arrangerte ball og storslåtte mottagelser.

Det nyklassisistiske tinghuset (t.v.), nesten rett over gaten for Armansbergs residens, sto ferdig i 1911. Er det åpent, kikk inn i hallen på den imponerende trappen, hvor marmortrinnene er nedslitte etter alle føttene som har tråkket her.