Methana er en halvøy av vulkansk opprinnelse, og du kan fremdeles besøke en av vulkanene som skapte den. Det vulkanske landskapet er også opphavet til lukten du noen ganger kjenner her - sulfur - som fremdeles siver ut fra de varme kildene. Men det blir du vant til etter kort tid. Det finnes 32 vulkanutbruddsentre her, men siste utbrudd var i år 230 f.v.t. nær landsbyen Kaimeni Chora. I tillegg finnes det altså varme kilder og helsebringende spa flere steder ved kysten, fin og grønn natur, flotte strender og trivelige små landsbyer.

Også her har det bodd folk siden den mykenske tidsalderen, og halvøya har vært sentral opp gjennom historien. Hovedstaden Methana og de små landsbyene rundt omkring er utmerkede reisemål når du vil ha fred og ro på gresk vis. Landsbyen Kaimeni Chora ligger nærmest vulkankrateret, mens du drar til f.eks Agios Nikolaos hvis du vil oppleve varme kilder. Du kan bade i dette kildevannet hele året, og det skal hjelpe både mot revmatisme, hudsykdommer og nevrologiske plager. Hellenerne valfartet til disse kildene helt siden antikken.

Historisk sett har Methana alltid tilhørt fylket Attika (Athen), og gjør det fremdeles, men ser du på et kart er halvøya helt klart en del av Argolida. Like etter at du har kjørt over den tynne landstripen som forbinder Methana med fastlandet, kan du svinge til venstre og titte på en rest av et forsvarsverk (en mur) bygget under Peloponneskrigene i 425 f.v.t., samt et 1700-tallsfort med fire hjørnetårn som kalles Faviere/Fabiero.

Fortsetter du videre på hovedveien, kommer du snart til hovedstaden som altså også heter Methana. Der kan du rusle ut på vesle Nisaki (t.v. i hovedbildet), en mikrohalvøy med rester av kyklopiske murer, strand og kirken Agii Anargiri. Eller du kan gå til strandpromenaden, sette deg på et av serveringsstedene der, og bare nyte livet.

Fram til ganske nylig gikk det ikke an å kjøre en runde på Methana, man måtte velge øst eller vest, men nå går veien helt rundt.

Kjører du vestover fra hovedstaden, passerer du først landsbyen Dritseika, like ovenfor liker Throni-sletten med ruinene av et gammelt fort. Videre kommer vi til den søte landsbyen Vathi (foto t.v.).Vathi betyr dyp, havet utenfor her er 400 m dypt, og sies å være stedet i Hellas hvor haiene drar for å pare seg – heldigvis kommer de aldri opp til strendene, forsikrer guideboken. Ved Vathy finnes Paliokastro (Gamleborgen), et antikt akropolis hvor bare porten og noen murer står igjen – resten forsvant i havet under et vulkanutbrudd. Arkelogiske utgravinger her viser at det har bodd folk i området siden 5000 f.v.t. , og i havet nedenfor ligger fremdeles rester av en nedsunket by. Ved Vathy ligger også den lille Ag Nikolaos-kirken, den er blant de eldste på Methana. Vathy har også en koselig havn med flere fisketavernaer, og en vulkansk strand.

Veien leder videre til Kaimeni Chora (Den brente byen, foto t.v.), en fin liten landsby hvor man tydelig kan se lavaen fra det siste vulkanutbruddet. Her ligger to fine småkirker, Ag. Sotirios-kapellet og Ag Ioannis. Kjører du noen minutter videre, ut av byen, kommer du snart til den smale stien som på ca 20 minutter bringer deg opp til vulkankanten. Ha på gode sko – det er vel verd turen! Vulkanen kalles Malia Vgethi, et albansk navn. Vulkanfjellet er 680 meter høyt, det nest høyeste på halvøya. Det høyeste er for øvrig Helona med sine 740 m.o.h.

På vestsiden av Methana ligger blant annet Agios Nikolaos som kalles Pausanias bad av lokalbefolkningen, for han beskrev de varme kildene her i ca 230 f.kr. Når vi nærmer oss hovedstaden igjen, kjører vi forbi (eller stopper gjerne), ved kirken Konstantinos og Eleni, hvor man har funnet rester etter en mykensk bosetting. Selve kirken er bysantinsk. Det finnes før øvrig mange småkirker på Methana, men det gjør det jo for så vidt over alt i Hellas.

Avstand Nafplio - Methana: 72 km.